En-sō'ber, v. t.
v. t. [Prefix en and sober, q. v.] To make sober; to sober. [Obs.]
God sent him . . . sad accidents to ensober his spirits. Bp. Taylor.
v. t. [Prefix en and sober, q. v.] To make sober; to sober. [Obs.]
God sent him . . . sad accidents to ensober his spirits. Bp. Taylor.